Mineralvirksomhet på norsk sokkel: Mulige konsekvenser i lys av Svalbardtraktaten og norsk forvaltning av havområdene rundt Svalbard

Abstract

I 2020 startet Solberg-regjeringen en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Om lag en tredjedel av området som ble vedtatt åpnet i 2024 overlapper med kontinentalsokkelen og fiskevernsonen rundt Svalbard. Mens det er bred enighet om at Norge har suverenitet og dermed bestem-mer hvorvidt en åpning for kommersiell mineralvirksomhet skal skje på hav-bunnen i dette området, er det strid om hvorvidt Svalbardtraktaten eller moderne havrett utgjør grunnlaget for norsk myndighetsutøvelse. Denne artikkelen drøfter hvilke konsekvenser åpningen kan ha, både for tolknings-spørsmålet knyttet til Svalbardtraktaten og for konfliktpotensialet mellom Norge, andre stater og aktører. Tre mulige utfall blir diskutert: (1) at norsk tolkning av Svalbardtraktaten og rettigheter til ressursene på kontinentalsok-kelen rundt Svalbard utfordres ytterligere; (2) at russiske fiskerier i fiskevern-sonen yter motstand i frykt for negativ miljøpåvirkning fra mineralnæringen; og (3) at Norge møter press og kritikk fra andre stater, og spesielt fra EU, fordi mineralvirksomhet på havbunnen antas å ha store, og fortsatt ukjente, miljøkonsekvenser.

Mineralvirksomhet på norsk sokkel: Mulige konsekvenser i lys av Svalbardtraktaten og norsk forvaltning av havområdene rundt Svalbard